Referansesjekk vs. bakgrunnssjekk: hva er egentlig forskjellen og hvorfor spiller det en rolle?
De fleste virksomheter gjennomfører referansesjekk før de ansetter. Færre gjennomfører bakgrunnssjekk. Mange tror de er det samme. Det er de ikke.
Å forveksle de to kan koste deg dyrt.
Hva er en referansesjekk?
En tradisjonell referansesjekk er en samtale. Du ringer én eller to personer som kandidaten selv har oppgitt, og spør om deres erfaring med vedkommende.
Referansesjekk trenger imidlertid ikke bety en telefonsamtale. Right Person leverer digital referansesjekk: kandidaten oppgir selv navn og e-post til inntil fire referanser fra de siste ti årene. Hver referanse får en sikker lenke og svarer i eget tempo, uten at noe møte trenger å avtales. Referansene vurderer kandidaten på en skala fra 1 til 5 på blant annet samarbeid, ansvar, initiativ og stresshåndtering, og legger til åpne kommentarer om styrker og utviklingsområder. Du følger med på hvem som har svart, og får en samlet rapport når alle svar er inne eller fristen er nådd.
Fordelen er sammenlignbarhet. Der en telefonsamtale er avhengig av hvem som ringer og hva de spør om, svarer alle referanser i en digital sjekk på de samme spørsmålene. Det gjør det enklere å sammenligne kandidater på tvers, og du slipper å bruke timer på telefon for å koordinere samtaler.
Men legg merke til hva du ikke får: du snakker med folk som kandidaten selv har valgt ut. Det er ingen som oppgir en referanse som vil snakke negativt om dem. Du får det bildet kandidaten ønsker å presentere, filtrert gjennom en person som er valgt nettopp for å bekrefte det.
Det er ikke verdiløst. Det er bare begrenset.
Hva er en bakgrunnssjekk?
En bakgrunnssjekk er en verifisering av faktaopplysninger. Den bekrefter eller avkrefter det kandidaten påstår om seg selv.
Avhengig av hvilke sjekker du bestiller, kan den avdekke:
- Identitet. At personen faktisk er den de utgir seg for å være.
- Falsk utdanning. At mastergraden fra BI aldri ble fullført. At MBA-en ikke eksisterer.
- Uriktige arbeidsforhold. At perioden hos en navngitt arbeidsgiver var seks måneder, ikke tre år. At stillingen var langt mer junior enn oppgitt.
- Betalingsanmerkninger og kreditthistorikk. Relevant for roller med økonomi- eller finansansvar.
- Næringsinteresser og roller. Styreposisjoner, eierskap i selskaper med interessekonflikter.
- Historiske navn. At personen ikke har endret navn for å slette en belastet historikk.
- Åpent kildesøk. Medieprofil, sosiale medier og offentlig tilgjengelig informasjon som kan belyse egnethet.
Der referansesjekken gir deg et subjektivt inntrykk, gir bakgrunnssjekken deg etterprøvbare fakta.
Forskjellen i praksis
Se for deg en kandidat til en lederrolle i en norsk finansvirksomhet. CV-en er sterk. Referansene er entusiastiske. Intervjuene går godt.
Bakgrunnssjekken viser:
- Utdanningen ble ikke fullført. Graden mangler.
- Vedkommende satt i styret i et konkursrammet selskap som nå er under gransking.
- Det er en aktiv betalingsanmerkning fra de siste tolv månedene.
Ingen av disse forholdene ville referansesjekken avdekket. Ingen av dem er noe kandidaten ville opplyst frivillig.
Det er nettopp her bakgrunnssjekken gjør jobben sin.
Erstatter de hverandre?
Nei. De utfyller hverandre.
Bakgrunnssjekk verifiserer fakta. Den forteller deg hva som stemmer og hva som ikke stemmer. Den avdekker løgner og utelatelser du ellers aldri ville oppdaget.
Referansesjekk gir deg noe annet: et bilde av hvem kandidaten er som kollega, leder eller samarbeidspartner. Arbeidsstil, motivasjon, kommunikasjonsmønster. Det er opplysninger bakgrunnssjekken ikke leverer.
De sterkeste ansettelsesprosessene bruker begge. Bakgrunnssjekken bekrefter faktagrunnlaget. Referansesjekken utdyper atferd og egnethet. Ingen av dem er tilstrekkelig alene.
Hvem bør bruke bakgrunnssjekk?
Alle virksomheter som ansetter. Og spesielt de som ansetter til roller med:
- Tilgang til sensitiv informasjon eller systemer
- Økonomi- eller finansansvar
- Ledelsesansvar
- Arbeid med sårbare grupper
- Kunder eller partnere som stiller krav til sikkerhet
Regelverket i Norge tillater bakgrunnssjekk når det foreligger et saklig behov og kandidaten har gitt samtykke. GDPR setter rammene for hva som kan sjekkes og hvordan informasjonen kan brukes.
Hva koster en feilansettelse?
Ifølge Simployer er en feilansettelse estimert til rundt halvannen årslønn. Med en norsk snittlønn på 712 440 kroner i 2024, ifølge SSB, lander det på rundt 1,07 millioner kroner for en gjennomsnittlig ansettelse, når man regner inn rekrutteringskostnader, opplæring, produktivitetstap og oppsigelsesprosess. For lederstillinger er kostnadene langt høyere.
Det er vanskelig å sette en prislapp på omdømmeskade, tillitsbrudd eller sikkerhetsbrudd.
Bakgrunnssjekk er billig sammenlignet med konsekvensene av å la være.
Slik kommer du i gang
Med Right Person får du begge deler: bakgrunnssjekk og digital referansesjekk.
En bakgrunnssjekk med Right Person tar minutter å bestille. Kandidaten mottar en digital forespørsel, gir samtykke, og prosessen kjøres i samsvar med GDPR og norsk personvernlovgivning.
Du velger hvilke sjekker som er relevante for rollen, fra enkel identitetskontroll og verifisering av utdanning til mer utvidede sjekker for roller med høyt sikkerhetsnivå. Referansesjekken bestiller du i samme prosess, og får sammenlignbare, dokumenterte svar i stedet for notater fra en telefonsamtale.
Kilder og dokumentasjon
Du har funnet den rette kandidaten
Vi bare dobbeltsjekker for deg.
Din jobb er å finne den beste kandidaten. Vår jobb er å dobbeltsjekke at det er rett valg. I dagens landskap får trygghet på arbeidsplassen stadig større fokus. Med Right Person har du en pålitelig og erfaren partner som gir deg bakgrunnssjekker uten hodebry eller tidstap. Bygg en tryggere arbeidsplass i dag!